Damp and mould has moved from a routine maintenance category to a matter of significant regulatory and public attention in several jurisdictions.
The practical consequence for inspection is that a note reading "some mould in the bathroom" no longer constitutes a record.
01
Beskriv omfanget, ikke inntrykket
En observasjon må angi hvor mye, hvor og på hvilken overflate. «Mugg på omtrent en halv kvadratmeter av taket over dusjen» gir den neste personen noe å gå ut fra; «noe mugg til stede» gjør det ikke.
Fotografier bør vise både omfanget og at det faktisk foreligger. Et nærbilde beviser at det var mugg der; et bilde med større utsnitt viser hvor mye og hvor.
- Registrer de berørte overflatene hver for seg
- Merk: omtrentlig utstrekning
- Ta både vidvinkel- og nærbilder
- Angi dato for hver observasjon
02
Skille mellom observasjon og antatt årsak
Kondens på en kald yttervegg, en defekt avtrekksvifte, en gjennomtrengende lekkasje og oppstigende fukt kan ved første øyekast se like ut, men krever helt forskjellige tiltak.
Det er nyttig å notere en mistanke. Å notere den som om den var en observasjon, er derimot ikke nyttig. Hold de to feltene adskilt, slik at en senere leser kan skille mellom dem.
03
Registrer ventilasjonen slik den er
Hvorvidt det foreligger avtrekk, om det var i drift på tidspunktet for besøket, og om ventilasjonsspaltene var åpne, er alle forhold som har betydning for både diagnosen og ansvarsspørsmålet. Dette er også lett å fastslå under besøket, men umulig å rekonstruere i etterkant.
04
Noter hva beboeren sa
Innbyggerne sitter på informasjon som ingen inspeksjon kan avdekke: når fenomenet oppstod, om det gjentar seg sesongmessig, og hva som tidligere er rapportert. Å dokumentere dette – som en rapport snarere enn en observasjon – forklarer ofte et mønster som de fysiske bevisene alene ikke klarer å belyse.
Det er like viktig å notere hvilke råd som ble gitt under besøket, fordi det dokumenterer hva beboeren ble fortalt og når.
